fredag 18. desember 2009

straks jobb

Jepp jepp da er det snart jobb. Tenkte jeg skulle begyne å skrive bokmål selv om det kommer til og bli endel skrive feil. Men det går vell bra.

Våknet til mye bjeffing, elektrikern kom å Gismo måtte jo selvfølgelig gi beskjed. Noe jeg ikke satt så stor pris på. Men måtte bare stå opp da, å nå har jeg sittet i denne stolen helt siden jeg sto opp. Skal på jobb om 45min så jeg må vell snart gå og årdne meg. Har veldig liten lyst å dra på jobb idag, men vi fikk inn en sykemelding så da må jeg. Blir jo mer penger på meg da. Men må jobbe lille julaften, julaften å nyttårsaften. å litt i romjula, blir ikke så mye juleferie på meg nei, men det skal vell gå.
Nå er kongvinter kommet med mye snø til oss så nå er det ikke lenge før det blir ut å leke i snøen.
Nei nå må jeg vell gå å ordne meg klar til jobb. HUrra som jeg gleder meg.

torsdag 10. desember 2009

tittel

Igår fikk eg no unna ca alle julegavan :) Trur eg fikk handla alle eg sku kjøpe tell, bli jo litt domt vest eg har glømt nån. Så skal eg no fyre avgåre nån julekort tell di her søringsvænnan mine,å skottn. Har jo fådd fra dem kvær jul sia folkehøyskoln så. Åsså måtte eg jo handle julegave tell Gismo ,han fikk den no igår . Va en genser åsså va det fire små sko sia han syns det e så kaldt på fotan når det e under minus 5,å sia eg går endel tur så tenkte eg at det va lurt. Men skoen passa han ikkje,dem va før stor å han va litt av et syn da han hadde dem på seg, heile familien satt å flirte så av han at eg e ganske sekker på at han enda e førnærma.
Ikveld skal vi no å se på skoleforestillinga Jakten på selvtilliten på Vonheim. Satse på at de her skoleongan e flink,å det e dem sekkert :)
Hmm,. ja ellers en det så har eg ikkje så mykkje på hjærte trur eg..
Va no å kjøpte gravløkte så eg å Tonje skal fare å sette på Eivind si grav på jul å nyttårsaften. Ei før han å ei før Jeff, sia vi ikkje har grav tell Jeff her i Norge så trur eg ikkje Eivind har nåkka imot at vi tenne lys før Jeff åsså på grava hannes. Det blir vell en tur på grava tell far åsså på julaften regne eg med. Blir no rart men det e no vest bare sånn live e..

På lørdagen e det vennersvenner julebord på pionerhuse,å eg rægne stærkt med at det kjæm tell å bli omså kor arti. Julebord har jo en tendens tell å ta av så :) Trur no det e endel folk som skal på det åsså. Ikkje det at eg trur eg bli å kjenne så mange dær men det blir nokk arti uansett :)

jaja over å ut før no :)

torsdag 3. desember 2009

en stille stund

Ja på natta e det jo de fleste tanka verkeli kjæm fram. Kan ikkje sei at det bestandi e like lett å få sove. Men det e vell naturli det når man kansje ikkje har fådd bearbeida alt. Men når eg legg meg så kjæm ofte de bæste tækstan i hode mett, men gidd jo aldri å stå opp å få dem ned på nåkka papir, men idag så hadde eg dataen atmed meg, å eg bynte å skrive. Skreiv mykkje før eg bynte på et dikt.
Så her e det,tenkte eg kunne dele det å iåmed at ca ingen læs bloggen min så e det jo bare å fyre laus!:p

----------------------------

eg skulle ønske eg kunne hadd dine vinga
som eg hadde i drømmen
jaga sommarfugla tell sola skinte meg i øyan
natta stjælte øyan mine
da fikk alle se en engel
Eg fikk røre den magiske skyen
Nån ganga sku eg ønske eg va deg
at eg va en engel

du fer å flyg rundt meg
å alle de du ælske
dine små besøk får meg tell å gå jønna dagan
Eg sku ønske eg hadde et par vinga som eg hadde i min drøm
eg va fanga i paradis
sku ønske eg aldri åpna øyan mine
Nån daga sku eg ønske eg va en engel
som deg

Nån daga sku eg ønske eg va som deg
en engel med dine vinga i paradis...

----------------

Det mæste som kjæm ned på papire å på trøkk har jo som regel med alt så har skjedd å jøre, det jør ikkje meg nåkka for når eg har fådd det ut på papire eller dataen så e det liksom så mykkje lættar.. Satse på at bloggen blir litt meir arti å læse når ting i hode ikkje svirre så mykkje! :) El det svirre no heile tia dær, men når det e ikkje e så mykkje rot dær..

Regine Stokke

Den bloggen eg læste idag som ho Regine Stokke har skrevve,å ho som eg sendte tankan mine tell tiliar idag. Ho vant kampen over kræfta å e no en engel.
Litt rart å tenke på at eg satt i fire tima istrækk å læste bloggen hennes å at eg å Tonje prata om ho å kor bra det va at ho fikk oppleve så mykkje sjøl om ho va syk. Å idag døde ho med lillesøstra,mora ,far å katta ved sia si. Eg bei så trist da eg læste det at eg tok næssn tell tåran. Jønna bloggen hennes verke ho som ei stærk jenta det va ho jo åg, men innimellom innrømte ho at ho va bare et menneske å så klart va ho redd før å dø å ho ville heller at kræfta sku ramma nån andre en ho.
I bloggen sin e ho heilt åpen å ærli om kordan det e å få kræft å kordan det e å få høre at ho kansje bare har vekke-måna ijænn å leve. Ho skriv åsså åpent å ærli om kordan ho tenke på døden å at ho ikkje vil førlate famielien sin. Ho va redd før å ikkje eksistere meira. Men eksistere det jør ho så længe folk ho e glad i e på jorda. Sende alle mine tanka på nytt å kansje kraftiar denna gangen tell familien hennes å vænnan hennes som no står framfor ei ganske tøff tid.
Skulle ønske at døden va nåkka som ikkje fantes, men sånn e det altså ikkje desverre.

Bloggen hennes e på blogg.no å e nr 3 mæst læste på den topp ti lista.

Straks JUL!

No e det jo straks jul nåkka vi alle veit! Eg både grue å glede meg tell julaften, uansett så blir det no ei kjæmpe fin jul vill eg tru sjøl om det åsså vill bli tongt.
Men med alle gode minna å historia så kjæm det nokk tell å gå supert. Litt rart blir det no på de årlie julefæstan, men no e vi endeli kommen tell det ponkt kor vi kan prate å flire om dem som e gådd bort. Å det e jo positivt.
Mona skal jobbe på julaften så det blir inga pakkeåpning på åss før 1juledag.
Jule følelsn e vell ikkje kommen heilt enda, men den kjæm væll vill eg tru.

Idag har eg faktisk læst en blogg som ho Regine Stokke har skrevve. Utruli trist blogg å eg bei sjikkeli rørt av den. Håpe et mirakel skjer å at ho får oppleve alle drømman sine som ho satte seg før ho fikk vette at ho hadde kreft.
Alle mine tanka idag går tell ho å hennes familie!:)

mandag 23. november 2009

................

Det e no 5måna sia Eivind førlot åss
4 måna sia Jeff førlot åss
å en måne sia Far sovna stille inn.
Det e alt før mange, å det kjennes ut som om det va igår den alle for
å eg huske enda alt som om det va igår..
Kvær måne som nærme seg slutten jænnopleve eg å sekkert mange
andre alt det trasie dettan åre har kommet med.
Eg snakke vell ikkje bare for meg sjøl når eg sei at det
skal bli godt å bli kvitt 2009.
Tenk det vi ferie dettan nye åre alle sammen samla å tenkte at dettan
det kom tell å bli et supert år med mykkje arti. Mykkje arti har det vært,
men da sommarn kom fikk vi en betongvegg i tryne opptell fleire ganga.
Vi feira dettan nye åre heile vennejengen å vi må gå ut av det med to mindre.
Unne som sakt tiliar ingen å møste nån,men det e det desverre ingen som kan rå over.
Men at to av vænnan mine skal dø med en måndes mellarom i to førskjellie ulykke skal prosentmessi ikkje gå ant!Å så to måna ætter alt dettan så sovne min kjære bestefar stille inn. Har fådd lært på den smertefulle måten at vest en ting e 99% sekkert så e den 1% dær å den kan slå tell å den slår hardt..Å det , det veit eg 100% sekkert..


Dettan dikte e tell Eivind, Jeff å Far..
Tre menneska eg savne å tenke på kvær dag..




Retter blikket opp
opp på stjærnene
De tre sterkeste er dere
Nordlyset er deres skjønnhet
Vinden er deres sjeler som stryker
oss i fjeset
Ser meg rundt
Ilden er deres udødelighet
Vannet er deres renhet
Sola er deres varme hjerter
Jorda er deres siste hvilested
I mine drømmer lever dere fortsatt

onsdag 18. november 2009

En månde

Det e no en måne sia vi satt rundt senga tell han Far å tok farvell. Tia har gådd fort,syns det ikkje e lenger sia en igår at han døde. Å eg huske dagen før,natta å dagan fram tell begravelsen som om vi nettopp har vært ijønna dem. Han va en utruli bra mann. Eg kan ikkje sei anna enn at eg savne han utruli mykkje å har vell ikkje sjønt helt enda at han ikkje e med oss lenger på den måten vi va vandt tell.
Va å vill bestandi være ufatteli gla i han..



Å eg irritere meg enda for at eg ikkje har reagert så på at han e borte..
Kansje e eg bidd hærda iløpe av sommarn.. Men kordan kan man bli herda på å møste nån man e gla i? Nei dettan livets gang skjønne eg overhode ikkje...

fredag 30. oktober 2009

God Morgen

Kan vest bare kaste vekkerklokka tydelivis, våkne jo i nitia no uansett om eg skal på jobb el ikkje. Heilt greit egentli så slæpp eg bli heilt vrangsøvd når eg ikkje har jobb. Skal no på jobb kl 13 tell 18.15 . Så e det rett ned tell Finnsnes for å være sanitetsvakt på rocktober. Det blir no litt av et stress men det går bra :) Skal no legge fram ullklea å uniformen no før eg fer på jobb sånn at eg bare har å hoppe i dem når eg kjæm heim fra jobb :)

torsdag 29. oktober 2009

Gismo


Her e min søte lille hund Gismo!:)

Va å henta han høstfeiren. Har hadd han no i litt over et år å e strålanes fornøyd med han!:) einaste e at han har et lite problem med å skjønne at menneska tisse inne å hunda tisse ute! Han e blidd vældi flink ,men tar eg han med tell andre som har dyr så kan han fort finne ut at han skal skvætte litt..
Han e en livli liten krabat å va mykkje med på fjelle i sommar,no som det e vinter like han ikkje å være ute så lenge om gangen men det e heilt greit:)
Han e ælska av heile familien å eg trur han trives som plommen i egge her :)
Angre ikkje et sekund på at eg henta han :)
ja no har det her triste overtadd bloggen min heilt tydelivis. Men når det tar så stor plass i live mett så blir det sånn. Men no e det påtide å komme seg videre.
Idag skal eg no fare å trene lamme ho Marthe. Å imårra har eg jobb å rætt ætter jobb så skal eg tell Finnsnes å være sanitetsvakt på rocktober med rødekors. Har kansje ikkje nevnt det men eg e aktiv i hjelpekorpse på Finnsnes å har fådd vært med på mykkje arti å spennanes dær. Råde egentli alle tell å støtte rødekors for vi jør en ganske vikti jobb, e mykkje som ikkje sees men vi har folk i mange krigsherja land i fangeleiran dær for å se tell at ingen rettiheite blir brutt. Det e nåkka eg kunne ha tenkt meg å jøre , men må nokk få litt lenger fartstid innafor fage først å eg må bli 25år før å få fare. Har ikkje snakka med nån om det,men tenke eg tar det opp når å vest det blir aktuelt for meg å fare ned. Burde kansje bli litt bedre i engelsk åsså :p Jeje vi får se ka framtia bringe. No skal eg jo ta opp nåkka fag å eg har ikkje kjøpt meg bøker eller nåkka enda,tenkte eg sku ta historie å engelsk no i første omgang så får vi se ka det blir tell neste år. Plan min e jo å fløtte ned tell trheim ætter sommarn å bo lamme ho Line. Kansje finne meg en en odelsgut dær nede åsså!;) Meeeen planan mine har det med å ikkje skje. Enten så har ca heile familien min så dårli tru på meg å sei sine meininge å gnell om det heile tia at eg ikkje gidd å jøre nåkka utav planan mine, eller så e det nåkka anna så jør sånn at planan sjæres. Så sånn e no det. Men skal no prøve å få kommen meg ned t trheim. Prøve å finne ut om det blir bra for Gismo å kor mykkje tid eg blir å få tell han dær nede. Har egentli mæst løst å spørre mamma om dem vil ha han vest eg fløtte nedover, men tvile på at ho vill det. Å han skal ikkje tell nån andre. E jo inga problem å ta han med men eg må jo tenke på om det blir bra for han,blir det ikkje det så fløtte eg ikkje ned. Mange vill kansje synes det e teit å skippe en av drømman sine for et dyr, men Gismo har jolpe meg på så mange områda som bare få veit om. Han har rætt å slætt vært min medisin vest man kan kalle det det :) + at eg e så gla i den lille krabatn at han skal no ikkje lide over nån av mine plana. Han e jo endel av live mett no å da må eg ta hensyn.
Men å fløtte ned t trheim e nåkka eg har villa sia eg jikk på folkehøyskoln. Å bare det å tenke på at eg skal bo her oppe et år tell får jærn min tell å vrænge seg i hode mett! Klart eg like å bo her å når eg skal slå meg tell ro så e det her eg skal jøre det, men før det skjer så SKAL eg ha bodd i trheim! Tenke vell så å sei kvær dag på kordan det villa vært å bodd dær nede å kordan leiliheita ser ut.. Teit? ja kansje, men eg kan ikkje beskrive kor løst eg har å fløtte nedover. Omså bare for å fare ned å være ei vekka! Hadde eg hadd rå tell det så sku eg glatt ha jort det, å da hadde nokk lengseln min ætter trheim roa seg litt for ei lita stund. Men når det ikkje e nån brae jobba å opprive her så blir jo det vældi vanskeli. Har jo bare fast jobb anna kvær lørdag her nede på butikken i bygda pluss vest nån blir syk, no i november å desember får eg nokk endel å jøre men blir det ingen sykemeldinge eller sjukdom så blir det ikkje mykkje penga nei. Ganske frustreranes egentli. Men skal væll overleve det åsså..

Akkorat no ser eg bare fram tell jul, det e så koseli med jul :) Men det blir jo rart å ikkje ha far lamme oss, men vi har no ho mor :) Å han far e no med oss åg på enmåte :)

....

Igår hadde Eivind bursdag å hadde fylt 24år. Va nede på grava hannes tili på dagen lamme ho Tonje åsså for vi ned da det va blidt mørkt med Marthe. Det va kjæmpe mange dær å familien til Eivind va åsså dær. Det va så mange lys å det va så godt å stå dær samla rundt grava hannes å minnes han med artie historie å teoria om kordan han ville ha feira bursdagen sin vest han hadde vært blandt oss. Har aldri sedd så mykkje lys å så mange folk med ei grav før, å eg trur det jor godt for familien hannes at vi va så mange som va dær. Han e dypt savna å vill aldri bli glømt. Tente no et lys for Jeff åsså dær. Han e åsså dypt savna å vil heller aldri bli glømt. Det va de to som holdt oss her nede samla å det mærkes godt at dem e borte for alle e splitta på en måte å vi samles ikkje på samme måte længer. Men det e væll bare nåkka som e nødd tell å gå seg tell.

Sku jærne vært å tent lys på grava tell far åsså , men får ta det neste gang mamma skal dit. Det blir nokk ikkje så lenge tell. Det e så uverkeli å tenke på at 3 eg kjente godt å va gla i no e borte, å det på under 4måna. Det skal ikkje gå ant! E det rart man blir litt paranoid? Når månan nærme seg slutten så stekk det ækstra i meg å det e næssn så eg å alle andre bare går å vente på å få en tell telefon om nåkka trasi.
Å det plage meg sånn at eg e så roli å at det kjennes ikkje ut som at far e borte, koffør kom eg over det så mykkje fortar en det med eivind å jeff? Det e det jo ingen som kan svare på desverre, eg får bare vente å se ka tia kjæm med.
Men en ting e no bra sekkert å det e at eg savne far å sku ønske eg kunne få høre stæmmen hannes å holde hanna hannes en siste gang. Va så ufatteli gla i han...

søndag 25. oktober 2009

tellbake tell kværdagen

Det at man må vidre i live når man har møsta nån man e ufatteli gla i e ikkje bestadi like lett. Det e ei vekka sia far døde å bare to døgn sia han va gravlagt, det e alt for tili at live skal gå videre. Eg vill ikkje at det skal gå videre uten han førdeom eg veit at det må. Det går meir å meir opp før meg no at han e borte. Å tønger å tønger blir det å tenke på han. Kansje får eg alle dissan følelsan eg sku hadd den siste vekka no sia eg har sjøvve dem bort å prøvd å være stærk. Kansje så folk på meg å tenkte at eg ikkje brydde meg om at han e borte, men det jør eg i allerhøgaste grad.

Han Far va den mest spesielle pærson i heile mett liv.
Han vil bestandi være i hjærte mett å eg vill bestandi se tellbake på alle de fine stundan.
Han e ikkje borte han går vidre med åss jønna livan vårres.
Han leve åsså videre i oss.
Savne han nåkka sykt.
Va så ufatteli gla i han.

onsdag 14. oktober 2009

Det e bedre å ikkje vette kor dagan går

Det å ikkje vette kati en så står deg nær skal førlate denna værdn e så mykkje bedre enn å vette at det ikkje e så lenge ijænn. Fikk vette igår at min kjære Far ikkje har så lenge ijænn blandt åss. Nåkka som e sinnsykt frustreranes å tenke på. celle jifta funke ikkje, så no har dem ikkje meir behandling tell han. Å stå på sidelinja å se det skje andre e ille nokk, men når man e i det sjøl så e det uutholdeli tongt å se en pærson man har hadd heile live førsvinne ut av det. Han e ikkje forn enda, men det e så ufatteli irriteranes å tenke at tell jul så e han ikkje blandt oss lenger! Kordan skal man takle det? Må jo bare tenke positivt ,han e gammel å har fådd levd live sett fult ut å har fådd adoptere en onge som han har førguda over alt åsså har han jo fådd åss barnebarnan som førgude han å han oss . Han har fådd sedd alt live har å by på, både det fine å det triste. Å han har bestandi hadd kona si ve sia si jønna utallie år, å ho mor ho står enda ved sia av han uansett kor tongt dettan e før ho. Der kan man se kordan et ækte ækteskap skal være.
Sjøl om man ikkje skal ta sårgan på forskudd så prøve eg å tenke kordan dagan/live vill bli ætter at han ikkje e med åss lenger. Man kan forberede seg på alt bortsett fra å møste nån.
Har møsta to goe kompissa i sommar å reagerte førsjelli begge gangan ,va jo ikkje akkurat forberedt på det, men uansett så kan man ikkje forberede seg på å møste nån. Det går bare ikkje,man veit aldri kordan man vil takle det eller de rundt deg.
Kan ikkje få sakt nokk kor utruli heldi eg har vært med en bestefar som han, sjøl om han ikkje e min biologiske så e han min ækte bestefar. Blod e ikkje kjukkar en vann!!! Det har han lært meg.

Kjenne eg blir førbanna over alle dissan dårlienyheitn som hæng over meg å alle e varsla om død..

mandag 12. oktober 2009

Det e så vanskeli å se nån man e så gla i være syk

Idag for mamma tbake tell tromsø før å være lamme han far på sykehuse. Ganske tongt å se nån som man e så gla i bli en anna pærson. Han far har bestandi vært gla i å være på fjelle å det va nokk han som lærte meg å sættepris på naturn vi har rundt oss. Betsandi kvekk å tulla å spøka, men no va det som å få et hardt slag i tryne da eg sku besøke han på sykehuse. Har jo besøkt han dær før men da va han oppegåanes tell en vess grad.. Men no lå han bare i sænga med surstoff å såvidt løfta på øyelokkan då vi kom. Ikkje tulle han å ikkje kan man føre en samtale med han. Han e en sta kar å kjæm t å kjæmpe tell den siste slutt. Lægan jør alt dem kan før å je han meir tid lamme åss, men det e jo begrensa kor længe man kan holde en gammel kropp i live :/ Å det va et enda større slag i tryne då eg fikk vette at vest hjærte hannes sku stoppe så blir dem ikkje å jænnopplive han, har aldri tænkt på at han e gammel å at han kan dø fra åss.
Ingating arti å tenke det. Alle rundt meg sei at eg e jo forberett så kansje det ikkje blir så tongt når han førlate denna værdn. INGEN kan væll bli forberett på det! Greit nokk vi kan forberede oss at han fer fra åss, men kordan skal man kunne forberede seg på sorgen å savne som kjæm ætter det? Det e rætt å slætt umuli i mine øya. På en måte så føle eg at han har forlatt åss allereia sia eg ikkje kjenne ijænn den pærsom som ligg i sykehus senga, men samtidi vill eg ikkje tru på det. Det e så sinnsykt vanskeli dettan her. Einaste ækte bestefarn eg har hadd, einaste som har brydd seg om meg å mine søsken. Eg kan ikkje møste han no,det går bare ikkje. Veit ikkje kordan eg skal takle å møste fleire no. Når eg skal trøste meg sjøl så bruke eg å sei t meg sjøl at han har levd et langt å godt liv ,å det har han jo åg. Men sku ønske han kunne bli som før.
At han kunne bli som før å ta åss med på have å feske eller i skogen å plokke bær eller gå opp tell et vann å feske middag. Å som eg sku ønske eg kunne skru tia tellbake no! Å få oppleve den bestefarn eg har så goe minna om å glømme han syke som ligg på sykehuse omså bare for ei lita stund.
Han leve enda men tåran præsse på ganske ofte. E livredd før å møste han.
E så ufatteli gla i han :) Han e heltn min :)

torsdag 1. oktober 2009

Dem leve videre i oss

Satt å kjeik litt rundt om kring på facebook på vænnan mine. Va innom Eivind å Jeff sine sie åsså. Å tru nokk ikkje eg har vændt meg heilt tell at dem ikkje e her længer. I bynnelsn va dem i tankan mine heile tia ,natt å dag. Så kom det en periode eg ikkje hadde dem fult så mykkje i tankan mine,men no i det siste e dem der ca heile tia. To fantastiske guta som hadde så mykkje å leve før. Det merkes godt at dem ikkje e blandt oss længer på den måtn vi e vant tell. Det e to måna sia Jeff for å tre måna sia Eivind for, men det føles faktisk ikkje så længe sia. Kansje e det før at de første uken verka sinnsykt lang å at man huske de dagan ætter de forferdelie nyheitn som om det skulle vært igår.
Ikkje veit eg. Men eg savne dem begge to utruli mykkje. Å at vi e bidd to mindre mærkes.
Trudde aldri eg sku oppleve å møste nån av vænnan mine å vertfall ikkje å møste to med bare en måne imellom. Det va næssn så man blei paranoid (el ka det no heite) i tia ætter på. Men det stoppa med Eivind å Jeff. Det skulla ha stoppa før det kom tell dem. Men desverre så kan man jo ikkje jøre nåkka med det som har skjedd,einaste man kan jøre e å minnes dem på best muli måte. Det dokke plutseli opp minna om dem,artie minna å det jør godt :)

Veit jo at dem har det bra der dem e å at dem leve videre der, men dem leve åsså videre her i åss som kjente dem å ikkje minst i familian sine som dem satte høger en nåkka anna i værden.

To fanstastiske fine guta :)
Eivind å Jeff vi savne dokker å e ufatteli gla i dokker....

fredag 25. september 2009

dårli start på dagen

Våkna av at eg hadde sjikkeli ondt heilt øverst i magen ,ca dær magesækkenligg å da eg røyste meg så kom kvalmen! Va sekker på at eg skulle omkomme eller nåkka. Men det jikk no fint.. Lå på sofaen i nån tima m spybøtta neffør på golve i telfelle. Men har ikkje spydd en einaste gang!:)
No føle eg meg heilt fin inga kvalme å inga ondt i magen ;) Kroppen e bare litt slitn kjennes det ut som.. Imårra fer Tonje tell sydn å skal være dær ei vekka så ikveld skal eg ha litt kvalitetstid med ho :) Å imårra skal eg faktisk være ædru å mæst sansynli bare sette heime å se på tv å ete masse godteri :) kan ikkje huske eg sist satt heime på en lørdagskveld. Har no jobb imårra åg , men e jo færdi i 5tia så det e ikkje nåkka stress :)

mandag 21. september 2009

så va eg åsså her..

Har hørt så mykkje rart om denna blogginga no atte eg heiv meg no på bølgen.. Kan nokk ikkje skryte på meg at denna blir like sakli å godt skrevven som mange av de andre bloggeran,de særiøse bloggeran.. Nåkka eg ikkje kan se meg sjøl som. Tænke at man liksom må ha et lite talent innafor skriving å sånt, å det kan eg ikkje skryte på meg at eg har.. Så denna bloggen vil eg tru vill handle om meg;) Megmegmeg ;) Å kansje litt saklie å usaklie ting, kem veit? eg har jo ikkje akkurat nåkka rød trå her såeh det blir no så det blir :)
tja kansje det blir ei bloggdagbok, kansje e det det blogg betyr!? :p ikkje veit eg før som sakt så har eg bare hørt om blogging men har aldri sotte meg inn i ka det e godt før eller ka man skal skrive.. så eg skriv no bare...

Ganske teit egentli å legge ut om sett eia liv på nætt så eg sjønne egentli ikkje koffør eg skal jøre det. Men det e ei meining med alt har eg hørt;)