................

Det e no 5måna sia Eivind førlot åss
4 måna sia Jeff førlot åss
å en måne sia Far sovna stille inn.
Det e alt før mange, å det kjennes ut som om det va igår den alle for
å eg huske enda alt som om det va igår..
Kvær måne som nærme seg slutten jænnopleve eg å sekkert mange
andre alt det trasie dettan åre har kommet med.
Eg snakke vell ikkje bare for meg sjøl når eg sei at det
skal bli godt å bli kvitt 2009.
Tenk det vi ferie dettan nye åre alle sammen samla å tenkte at dettan
det kom tell å bli et supert år med mykkje arti. Mykkje arti har det vært,
men da sommarn kom fikk vi en betongvegg i tryne opptell fleire ganga.
Vi feira dettan nye åre heile vennejengen å vi må gå ut av det med to mindre.
Unne som sakt tiliar ingen å møste nån,men det e det desverre ingen som kan rå over.
Men at to av vænnan mine skal dø med en måndes mellarom i to førskjellie ulykke skal prosentmessi ikkje gå ant!Å så to måna ætter alt dettan så sovne min kjære bestefar stille inn. Har fådd lært på den smertefulle måten at vest en ting e 99% sekkert så e den 1% dær å den kan slå tell å den slår hardt..Å det , det veit eg 100% sekkert..


Dettan dikte e tell Eivind, Jeff å Far..
Tre menneska eg savne å tenke på kvær dag..




Retter blikket opp
opp på stjærnene
De tre sterkeste er dere
Nordlyset er deres skjønnhet
Vinden er deres sjeler som stryker
oss i fjeset
Ser meg rundt
Ilden er deres udødelighet
Vannet er deres renhet
Sola er deres varme hjerter
Jorda er deres siste hvilested
I mine drømmer lever dere fortsatt

En månde

Det e no en måne sia vi satt rundt senga tell han Far å tok farvell. Tia har gådd fort,syns det ikkje e lenger sia en igår at han døde. Å eg huske dagen før,natta å dagan fram tell begravelsen som om vi nettopp har vært ijønna dem. Han va en utruli bra mann. Eg kan ikkje sei anna enn at eg savne han utruli mykkje å har vell ikkje sjønt helt enda at han ikkje e med oss lenger på den måten vi va vandt tell.
Va å vill bestandi være ufatteli gla i han..



Å eg irritere meg enda for at eg ikkje har reagert så på at han e borte..
Kansje e eg bidd hærda iløpe av sommarn.. Men kordan kan man bli herda på å møste nån man e gla i? Nei dettan livets gang skjønne eg overhode ikkje...