mandag 23. november 2009

................

Det e no 5måna sia Eivind førlot åss
4 måna sia Jeff førlot åss
å en måne sia Far sovna stille inn.
Det e alt før mange, å det kjennes ut som om det va igår den alle for
å eg huske enda alt som om det va igår..
Kvær måne som nærme seg slutten jænnopleve eg å sekkert mange
andre alt det trasie dettan åre har kommet med.
Eg snakke vell ikkje bare for meg sjøl når eg sei at det
skal bli godt å bli kvitt 2009.
Tenk det vi ferie dettan nye åre alle sammen samla å tenkte at dettan
det kom tell å bli et supert år med mykkje arti. Mykkje arti har det vært,
men da sommarn kom fikk vi en betongvegg i tryne opptell fleire ganga.
Vi feira dettan nye åre heile vennejengen å vi må gå ut av det med to mindre.
Unne som sakt tiliar ingen å møste nån,men det e det desverre ingen som kan rå over.
Men at to av vænnan mine skal dø med en måndes mellarom i to førskjellie ulykke skal prosentmessi ikkje gå ant!Å så to måna ætter alt dettan så sovne min kjære bestefar stille inn. Har fådd lært på den smertefulle måten at vest en ting e 99% sekkert så e den 1% dær å den kan slå tell å den slår hardt..Å det , det veit eg 100% sekkert..


Dettan dikte e tell Eivind, Jeff å Far..
Tre menneska eg savne å tenke på kvær dag..




Retter blikket opp
opp på stjærnene
De tre sterkeste er dere
Nordlyset er deres skjønnhet
Vinden er deres sjeler som stryker
oss i fjeset
Ser meg rundt
Ilden er deres udødelighet
Vannet er deres renhet
Sola er deres varme hjerter
Jorda er deres siste hvilested
I mine drømmer lever dere fortsatt

onsdag 18. november 2009

En månde

Det e no en måne sia vi satt rundt senga tell han Far å tok farvell. Tia har gådd fort,syns det ikkje e lenger sia en igår at han døde. Å eg huske dagen før,natta å dagan fram tell begravelsen som om vi nettopp har vært ijønna dem. Han va en utruli bra mann. Eg kan ikkje sei anna enn at eg savne han utruli mykkje å har vell ikkje sjønt helt enda at han ikkje e med oss lenger på den måten vi va vandt tell.
Va å vill bestandi være ufatteli gla i han..



Å eg irritere meg enda for at eg ikkje har reagert så på at han e borte..
Kansje e eg bidd hærda iløpe av sommarn.. Men kordan kan man bli herda på å møste nån man e gla i? Nei dettan livets gang skjønne eg overhode ikkje...

fredag 30. oktober 2009

God Morgen

Kan vest bare kaste vekkerklokka tydelivis, våkne jo i nitia no uansett om eg skal på jobb el ikkje. Heilt greit egentli så slæpp eg bli heilt vrangsøvd når eg ikkje har jobb. Skal no på jobb kl 13 tell 18.15 . Så e det rett ned tell Finnsnes for å være sanitetsvakt på rocktober. Det blir no litt av et stress men det går bra :) Skal no legge fram ullklea å uniformen no før eg fer på jobb sånn at eg bare har å hoppe i dem når eg kjæm heim fra jobb :)

torsdag 29. oktober 2009

Gismo


Her e min søte lille hund Gismo!:)

Va å henta han høstfeiren. Har hadd han no i litt over et år å e strålanes fornøyd med han!:) einaste e at han har et lite problem med å skjønne at menneska tisse inne å hunda tisse ute! Han e blidd vældi flink ,men tar eg han med tell andre som har dyr så kan han fort finne ut at han skal skvætte litt..
Han e en livli liten krabat å va mykkje med på fjelle i sommar,no som det e vinter like han ikkje å være ute så lenge om gangen men det e heilt greit:)
Han e ælska av heile familien å eg trur han trives som plommen i egge her :)
Angre ikkje et sekund på at eg henta han :)
ja no har det her triste overtadd bloggen min heilt tydelivis. Men når det tar så stor plass i live mett så blir det sånn. Men no e det påtide å komme seg videre.
Idag skal eg no fare å trene lamme ho Marthe. Å imårra har eg jobb å rætt ætter jobb så skal eg tell Finnsnes å være sanitetsvakt på rocktober med rødekors. Har kansje ikkje nevnt det men eg e aktiv i hjelpekorpse på Finnsnes å har fådd vært med på mykkje arti å spennanes dær. Råde egentli alle tell å støtte rødekors for vi jør en ganske vikti jobb, e mykkje som ikkje sees men vi har folk i mange krigsherja land i fangeleiran dær for å se tell at ingen rettiheite blir brutt. Det e nåkka eg kunne ha tenkt meg å jøre , men må nokk få litt lenger fartstid innafor fage først å eg må bli 25år før å få fare. Har ikkje snakka med nån om det,men tenke eg tar det opp når å vest det blir aktuelt for meg å fare ned. Burde kansje bli litt bedre i engelsk åsså :p Jeje vi får se ka framtia bringe. No skal eg jo ta opp nåkka fag å eg har ikkje kjøpt meg bøker eller nåkka enda,tenkte eg sku ta historie å engelsk no i første omgang så får vi se ka det blir tell neste år. Plan min e jo å fløtte ned tell trheim ætter sommarn å bo lamme ho Line. Kansje finne meg en en odelsgut dær nede åsså!;) Meeeen planan mine har det med å ikkje skje. Enten så har ca heile familien min så dårli tru på meg å sei sine meininge å gnell om det heile tia at eg ikkje gidd å jøre nåkka utav planan mine, eller så e det nåkka anna så jør sånn at planan sjæres. Så sånn e no det. Men skal no prøve å få kommen meg ned t trheim. Prøve å finne ut om det blir bra for Gismo å kor mykkje tid eg blir å få tell han dær nede. Har egentli mæst løst å spørre mamma om dem vil ha han vest eg fløtte nedover, men tvile på at ho vill det. Å han skal ikkje tell nån andre. E jo inga problem å ta han med men eg må jo tenke på om det blir bra for han,blir det ikkje det så fløtte eg ikkje ned. Mange vill kansje synes det e teit å skippe en av drømman sine for et dyr, men Gismo har jolpe meg på så mange områda som bare få veit om. Han har rætt å slætt vært min medisin vest man kan kalle det det :) + at eg e så gla i den lille krabatn at han skal no ikkje lide over nån av mine plana. Han e jo endel av live mett no å da må eg ta hensyn.
Men å fløtte ned t trheim e nåkka eg har villa sia eg jikk på folkehøyskoln. Å bare det å tenke på at eg skal bo her oppe et år tell får jærn min tell å vrænge seg i hode mett! Klart eg like å bo her å når eg skal slå meg tell ro så e det her eg skal jøre det, men før det skjer så SKAL eg ha bodd i trheim! Tenke vell så å sei kvær dag på kordan det villa vært å bodd dær nede å kordan leiliheita ser ut.. Teit? ja kansje, men eg kan ikkje beskrive kor løst eg har å fløtte nedover. Omså bare for å fare ned å være ei vekka! Hadde eg hadd rå tell det så sku eg glatt ha jort det, å da hadde nokk lengseln min ætter trheim roa seg litt for ei lita stund. Men når det ikkje e nån brae jobba å opprive her så blir jo det vældi vanskeli. Har jo bare fast jobb anna kvær lørdag her nede på butikken i bygda pluss vest nån blir syk, no i november å desember får eg nokk endel å jøre men blir det ingen sykemeldinge eller sjukdom så blir det ikkje mykkje penga nei. Ganske frustreranes egentli. Men skal væll overleve det åsså..

Akkorat no ser eg bare fram tell jul, det e så koseli med jul :) Men det blir jo rart å ikkje ha far lamme oss, men vi har no ho mor :) Å han far e no med oss åg på enmåte :)

....

Igår hadde Eivind bursdag å hadde fylt 24år. Va nede på grava hannes tili på dagen lamme ho Tonje åsså for vi ned da det va blidt mørkt med Marthe. Det va kjæmpe mange dær å familien til Eivind va åsså dær. Det va så mange lys å det va så godt å stå dær samla rundt grava hannes å minnes han med artie historie å teoria om kordan han ville ha feira bursdagen sin vest han hadde vært blandt oss. Har aldri sedd så mykkje lys å så mange folk med ei grav før, å eg trur det jor godt for familien hannes at vi va så mange som va dær. Han e dypt savna å vill aldri bli glømt. Tente no et lys for Jeff åsså dær. Han e åsså dypt savna å vil heller aldri bli glømt. Det va de to som holdt oss her nede samla å det mærkes godt at dem e borte for alle e splitta på en måte å vi samles ikkje på samme måte længer. Men det e væll bare nåkka som e nødd tell å gå seg tell.

Sku jærne vært å tent lys på grava tell far åsså , men får ta det neste gang mamma skal dit. Det blir nokk ikkje så lenge tell. Det e så uverkeli å tenke på at 3 eg kjente godt å va gla i no e borte, å det på under 4måna. Det skal ikkje gå ant! E det rart man blir litt paranoid? Når månan nærme seg slutten så stekk det ækstra i meg å det e næssn så eg å alle andre bare går å vente på å få en tell telefon om nåkka trasi.
Å det plage meg sånn at eg e så roli å at det kjennes ikkje ut som at far e borte, koffør kom eg over det så mykkje fortar en det med eivind å jeff? Det e det jo ingen som kan svare på desverre, eg får bare vente å se ka tia kjæm med.
Men en ting e no bra sekkert å det e at eg savne far å sku ønske eg kunne få høre stæmmen hannes å holde hanna hannes en siste gang. Va så ufatteli gla i han...

søndag 25. oktober 2009

tellbake tell kværdagen

Det at man må vidre i live når man har møsta nån man e ufatteli gla i e ikkje bestadi like lett. Det e ei vekka sia far døde å bare to døgn sia han va gravlagt, det e alt for tili at live skal gå videre. Eg vill ikkje at det skal gå videre uten han førdeom eg veit at det må. Det går meir å meir opp før meg no at han e borte. Å tønger å tønger blir det å tenke på han. Kansje får eg alle dissan følelsan eg sku hadd den siste vekka no sia eg har sjøvve dem bort å prøvd å være stærk. Kansje så folk på meg å tenkte at eg ikkje brydde meg om at han e borte, men det jør eg i allerhøgaste grad.

Han Far va den mest spesielle pærson i heile mett liv.
Han vil bestandi være i hjærte mett å eg vill bestandi se tellbake på alle de fine stundan.
Han e ikkje borte han går vidre med åss jønna livan vårres.
Han leve åsså videre i oss.
Savne han nåkka sykt.
Va så ufatteli gla i han.